Dagens ikke spesielt dype tanke

Du er gammel. Du er med i et band hvor alle er yngre enn deg. Du ser mest ut som du heller ville vært hjemme og røyka hasj. Da er det ufattelig riktig at du spiller bass.

Søndagsmusikk

I dag hadde jeg bestemt meg for at jeg var i dårlig humør, og lette derfor etter passende musikk. P3 bestemte seg for å hjelpe meg ved å spille Would?, og jeg satte derfor på et album jeg ikke har hørt på kanskje 15 år, Alice in Chains' mesterverk Dirt. Cantrell var inne i en tung depresjon og Staley hadde tippet helt over i junkiemodus da låtene ble skrevet og albumet ble spilt inn. Begge deler kommer tydelig til uttrykk i tekstene, lytt f.eks. til Down in a Hole. 

Man skulle tro at musikken passet perfekt til å sitte inne og deppe, men å sette på Dirt hadde faktisk motsatt effekt. Jeg ble rett og slett lykkelig over å ha funnet igjen et album jeg hadde glemt. Av og til skal det ikke så mye til for å redde en dag som ser ut til å bli ubrukelig. 

Ja, dette er meg...

XKCD

Tekstanalyse

Internettdating har blitt rimelig utbredt, og det finnes mange forskjellige sider om dagen. De fleste reklamerer tungt på nettaviser, facebook og til og med på tv. Vanligvis er annonsene relativt enkle. De fokuserer på at så og så mange treffer en partner gjennom deres side hver dag, at de har flest brukere, og derfor størst utvalg, samt en rekke prissammenligninger som alle viser at de selv er billigst. På en eller annen måte. 

Ikke så med sukker.no. De har nemlig valgt å fokusere på helt andre egenskaper ved sin virksomhet enn muligheten til å få en kjæreste. Deres reklamemateriale åpner på følgende måte:

"Visste du at Sukker.no er den eneste av de store tjenestene som betaler moms? [...] Sukker er også den eneste tjenesten som skatter til Norge og som dermed med på å bygge landet." 

Jeg skal være storsinnet nok til å se bort fra at det mangler et ord i andre setning. Det er ikke det som gjør budskapet uforståelig. Sikter sukker.no seg inn mot nasjonalistdemografien? "Sukker, for deg som stemmer Norgespatriotene!" Nå ville det riktignok ikke være voldsomt overraskende om Øyvind Heian trengte litt hjelp til å treffe damer. Det blir gjerne vanskelig å finne den store kjærligheten når man er såpass gjennomført dust. Som kundegrunnlag virker det imidlertid litt tynt. Leser man litt videre kan det være grunn til å anta at denne tolkningen er et utslag av misforståelse mellom tekstens avsender og mottaker, for noen setninger lenger nede fortsetter pratet om skatt. 

"Når du betaler 100 kroner til Sukker havner etter hvert over 90 kroner tilbake landets felleskasse!"

Ok. Reklamene henvender seg ikke til Norgespatriotene. Den henvender seg til alle de som synes de betaler for lite skatt. My mistake. " Sukker, for deg som skulle ønske du betalte over 90 % skatt". La gå at Rødt fikk ganske mange flere stemmer i fjorårets valg enn Norgespatriotene, men vi snakker fortsatt om et forholdsvis lite kundegrunnlag. Dessuten tilbyr ikke sukker noen matchtjeneste for lesbiske, og da er jo nesten alle damene i dette kundegrunnlaget utestengt. En datingside uten kvinnelige medlemmer er heller ikke mye verdt, så det er vanskelig å forstå denne strategien. Denne tolkningen må også forkastes. 

Finleser man sitatene ovenfor er det en ting til man legger merke til. To av tre siterte setninger mangler et ord. Vedkommende som står bak utsendelsen har tydeligvis ikke tatt seg bryet med korrekturlesing. Eller? Kan det være at sukker.no henvender seg til alle som gir faen i jobben sin? De som slurver i vei uten yrkesstolthet eller omtanke for mottakeren av produktet. Er det hele bare en subtil strategi for å fange inn den late og stupide delen av den norske befolkning? 

Legg en slik tolkning til grunn, og les sitatene en gang til. Jepp, de henvender ikke til folk som tror alle utlendinger er ute etter å voldta deres gamle bestemor eller folk som ikke har oppfattet at Sovjetunionen er oppløst. Det er rett og slett en appell til den norske selvgodheten. "Sukker, for deg som er lat og dum, men likevel stolt av å være norsk". Kundegrunnlaget er med ett enormt. 

Det er en stund siden jeg leste tekstanalyse på universitetet, men her tror jeg jaggu jeg er inne på noe. 

En korreksjon

Det er mulig jeg var litt kjapp da jeg utnevnte The Expendables til årets film allerede i januar, selv om det virket som en safe bet. En actionfilm i 80-tallets ånd, med Stallone, Jason Statham, Dolph Lundgren, Mickey Rourke m.fl., skrevet, regissert og produsert av Stallone? Kan ikke feile. Traileren demper ikke forventningene:

Det jeg ikke visste da jeg trakk denne slutningen var at Robert Rodriguez hadde laget en direkte konkurrent, og la oss være ærlige, Rodriguez er kulere enn Stallone om dagen. Dessuten har Rodriguez i denne filmen gitt Danny Trejo hovedrollen, første gang Hollywoods skumleste mann skal bære en film. Med seg har han bl.a. Steven Seagal, Michelle Rodriguez, Don Johnson og Jessica Alba. Traileren viser at denne filmen høyst sannsynlig kan stjele The Expendables' lommepenger, og gi den buksevann i samme slengen:

Tøffere blir det ikke. Dette er utvilsomt årets beste film, og jeg må ta selvkritikk for å ha oversett den da jeg uttalte at The Expendables holdt den tittelen.

Samtale fra Post i butikk på Galgeberg

Alex: Jeg skulle gjerne hentet denne pakken.
Ekspeditør: Har du legitimasjon?
A: Legitimasjon? For å hente en pakke?
E: Ja.
A: Er dette noe nytt dere har begynt med?
E: Nei, det har alltid vært sånn.
A: Men jeg har aldri behøvd legitimasjon for å hente pakker tidligere. Betyr dette at man ikke kan sende noen andre for å hente pakker lenger?
E: Nei.
A: Nei?
E: Nei, du kan sende noen andre.
A: Hva er poenget med legitimasjon da?
E: De må legitimere seg de og.
A: For å bevise at de ikke er den pakken er adressert til?
E: Ja.
A: Javel.
E: Har du ikke legitimasjon?
A: Nei, bare bankkort uten bilde.
E: Det holder. Et øyeblikk, så skal jeg finne pakken din.
A: ...

Savnevise

 En av mine største helter gikk bort på onsdag. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt på Juba Juba siden albumet kom ut i 1983, men få er det ikke. Knutsen og Ludvigsen ga meg dessuten en av mine beste konsertopplevelser noensinne en høstkveld i 2008. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på hvor trist jeg synes det er at Ludvigsen er borte, så jeg velger enkelt og greit å gi ordet til Knutsen:

Et vitenskapelig funn

Jeg har forsket litt i dag, og funnet en sangtittel som virker ufeilbarlig. Vi har for det første en av mine favorittlåter fra jeg var yngre, en låt jeg dessverre ikke fikk høre forrige onsdag. Danmarks største gave til metallen (ikke Lars Ulrich, der altså) har levert en annen glimrende låt med samme tittel. Det slutter imidlertid ikke der. Progheltene i Coheed and Cambria har valgt samme tittel for tredjesporet på sitt særdeles pompøst titulerte, men dog så lyttbare album Good Apollo I'm Burning Star IV Volume One: From Fear Through the Eyes of Madness.

På bakgrunn av materialet fra min ekstensive forskning kan jeg ikke annet enn å konkludere med at det eneste rette for artister som vil lykkes er å lage en låt som heter Welcome Home.

Angående flaut

Man skal kjenne sine grenser. Det har jeg i det minste blitt fortalt. I så måte har dette vært en vellykket dag, da jeg kom til å finne ut hvor en bestemt grense går for meg. Det har seg slik at dagen har vært en slik dag da man sitter ute på sin balkong og nyter en god bok mens man lytter til litt musikk. Rundt meg var det flere naboer som også satt ute i sola, og som sådan hadde en viss mulighet til å observere meg. Dermed fikk jeg en mulighet til å oppdage hva jeg er villig til å la mine naboer vite om meg, og hva som er for flaut.

Jeg satt på en pappeske, da jeg ikke har fått rota meg til å kjøpe utemøbler ennå. Dette synes jeg var helt greit. Jeg leste en bok med et cover som skriker ut at innholdet er cheesy eskapisme. Jeg tåler å vise frem det. Problemet var musikken. Jeg begynte med å høre på relativt kredible artister, eller i det minste artister jeg ikke skammer meg over å like. Det gikk i ganske progressiv metal, blant annet Ihsahn og Shining. Dette fikk naboene til å sende meg noen litt rare blikk, men ingen klager. Problemet, hvis man kan kalle det et problem, er at metal hører vinteren til, og i dag var det tross alt ganske så vårlig. Det var da jeg gikk inn og hentet et headset, så jeg kunne høre på... øh... Journey. Jeg innrømmer at jeg liker Journey hvis noen spør, men å vise det til naboene mine uoppfordret, se det var jeg ikke villig til.

Angående kjøp av leilighet

Av og til finner jeg noen som kan beskrive hvordan ting føles bedre enn jeg kan. Faktisk skjer det ganske ofte, men det er ikke poenget her. Poenget var snarere at jeg kom på en tegneseriestripe fra i fjor høst, som traff meg veldig godt da den kom. Jeg snakker selvsagt om den glimrende nettstripen xkcd. Selv om jeg ikke alltid forstår serien (poengene krever av og til forholdsvis inngående kjennskap til matematikk) har den sine klare høydepunkter, og sjelden bedre enn da jeg skulle kjøpe leilighet helt på egenhånd.